Mandag morgen er allerede godt i gang, og inntrykkene etter en fantastisk helg i fjellet begynner for alvor å sette seg i hukommelsen! Det er ganske lenge siden Herborg og jeg bestemte oss for at vi skulle ta familiene våre med på tur når høstferien var en realitet, og YES vi klarte det!!!!!! Med barn og voksne i alle aldre hvor alle har ulike "agendaer" var det ikke plankekjøring for å få entusiasmen til å gløde for årets fottur, men sterke kvinner får det som de vil:)
For å prøve og imøtekomme flest mulig sine behov ble turen redusert noe fra opprinnelig plan. Den endelige ruten ble: Øynå - Blomstølen - Sandvass - Øynå. Fotturen fredag startet sen ettermiddag, og den startet bokstavelig talt i "oppoverbakke". Noen syntes oppoverbakkene var både bratte og lange, men for oss damer hjalp jo tanken på at "rumpene" våre fikk sårt etterlengtet trening:) Det ble mørkt før vi kom fram, men det var vi forberedt på så hodelyktene var lett tilgjengelige. Men på himmelen florerte stjernene, og de fleste av oss følte oss som noen "lysende engler" der vi gikk mot målet,.... Blomstølen.....
Etter en natts søvn, som nok utartet seg ulikt etter hvem den gjaldt, så var vi alle kjempeklar for en ny dag i vill og vakker natur:) Der var visst noen forslag om retur til Øynå, men når sekkene var pakket og fottøyet på så ville alle til Sandvass. Den nye stoltheten til Haugesund Turistforening, og det kan røpes med en gang: det var en stor og flott hytte:) Denne dagen var det kupert terreng, men for ei jente som kjenner Paris sine bygater ut og inn, kan norske motbakker virke brutale og lite medgjørlige ( fransk utvekslingsstudent som var med oss på turen)!!!! Når sant skal sies så gjelder det også min broder, bare vi bytter ut motbakker med elver!!! Varme som en blir av slik heftig trim som vi holder på med så må det jo drikkes....og da drikkes det, koste hva det koste vil!!!! PLUPP sa det, og med ett var mobilen til brodern i elven........og et nytt høydepunkt på turen var en realitet!
Det som er et privilegium om høsten er at en blant annet kan tenne bål, så vi gjorde. Bålet brant lenge og vel, og mange små gledesstunder opplevde vi ved "flammehavet". Mye god mat, masse kortspill og gode historier blir det alltid på en slik tur, og når turen er slutt er det "strevsomme" glemt, og gleden og stoltheten har overtaket. Og snart er det igjen tid for å planlegge nye turer og friluftsaktiviteter......

På vei nedover, fantastisk utsikt!

Men først måtte vi klatre oppover, her er det Herborg som er fjellgeit!

Mon tro hva vi leter etter her......

Hva smaker bedre enn mat ute i det fri?

Så var det dessert..koselikos!